The Princess and the Frog

Ah, endelig er gode gamle 2D tegnefilmer tilbake. Vel, i hvert fall for denne gangen. Det er lenge siden vi har sett klassisk 2d tegnefilm fra Disney. Den siste verdige 2D-filmen var vel Ringeren av Notre Dame som (sjokkerende nok) kom ut for 14 år siden. (Bare å skrive det gjør at jeg føler meg ti år eldre enn jeg er...)

Prinsessen og frosken baserer seg på det klassiske eventyret om prinsessen som finner sin prins når hun kysser den rette . Forskjellen er at denne filmen har en tvist. En tvist hvor heller det motsatte skjer og vi sitter igjen med to grønne små. Litt stusselig, men desto mer morro. Ut bærer det på en tur langs elvebredden i New Orleans hvor vi møter den jazzelskende alligatoren Louis, den skumle Dr. Facilier og vodoodamen Mama Odie som ser ut til å ha et litt for nært forhold til slangene sine...

Quotes fra overtalelsesfasen:

Frosken: Oh, but you must kiss me. Look, besides being unbelievably handsome, I come from a fabulously wealthy family. Surely, I can offer you some reward or a wish that I could grant, perhaps? 
Tiana: [tvilende] Just one kiss? 
Frosken: Just one. Unless you beg for more [væter leppene] Fnis!

Greit, så er det en relativ straight foreward film hvor ingenting overrasker deg noe særlig, og det er tydelig at Disney ikke var ute etter å ta noen flere sjangser enn å lage hovedkarakteren farget. Når det er sagt er dette samtidig en søt historie for de som har savnet nettopp disse gamle, ikke-3danimasjonsøpplet som vi har fått servert den siste tiden.

Favorittkarakter?

La meg ikke lure noen, karakterene er fine og flotte og "Prinsesse" Tiana er like prikkfri som de fleste Disneyheltinnene skal være. Men som alltid har Disney noen ekstra sjarmerende karakterer, og den virkelige sjarmklumpen i denne historien er uten tvil denne råtne tassen.

Enjoy! 

(Bare ikke forvent deg noe banebrytende og fantastisk som Aladdin, Løvenes Konge og Skjønnheten og udyret)

(Bonus!! Som de norske stemmene får du mannestemmen over alle mannestemmer (i Norge) Paul Åge Johannessen)

DogTooth

Jeg ser altfor lite Gresk film. For å være ærlig kan jeg ikke huske å ha sett noen før. Det jeg har sett er filmer satt til sjarmerende Hellas. Jeg husker 2008s Meryl Streep i Mamma Mia og hvordan jeg  led meg gjennom My Big Fat Greek Wedding. Faktisk husker jeg så lite av den filmen (heldigvis) at jeg er usikker på om noe av handlingen i det hele tatt befant seg i Hellas. 

Men nå har vi i hvert fall DogTooth, eller Hundetann på godt norsk. En relativt fucked film av regissøren Yorgos Lanthimos (som ikke ser et snev gresk ut). Filmen vant prisen Un Certain Regard under filmfestivalen i Cannes 2009.  Denne prisen gis jo stort sett filmer som er merkelige på en eller annen måte, så da har vi en annelse om hva vi kan forvente.

Vi møter den lykkelige familien på fem som har sitt eget ordforråd der fitte er synonymt med lysekronen på Stortinget og katten er et morderisk vesen som må drepes med hagesaks. Lover bra, hva? Dessverre føler jeg traileren lover mer enn den leverer. Javisst er den forskrudd og mørk, men midt i kaoset mellom fantasi og virkelighet mister jeg litt grepet om filmen. Den forteller en historie Fritzl kunne basert sin kjeller på, meeeeen hvor man faller for tidlig av toget. Det er ikke noe å si på skuespillernes prestasjoner; de er unge, dyktige og troverdige. Om man skal plukke på hva det kan være som trakk det ned så må det være den døde kameraføringen. Ja, det skal sikkert simulere hvordan det foregår for personene vi møter; hjernevaskede og relativt ensidige, men alt i alt gjør det filmen litt...treg.

Søstrene fra the shining? Neida, men enda mer creepy.

Se den for å se noe annerledes! Alltid gøy å se hvordan barneoppdragelse kan gå skikkelig til helvete. Om du ikke liker noe ved filmen vil i hvert fall dansesekvensen til døtrene gjøre de 94 minuttene verdt å se. 

Leon

Nå skal det sies at dette er en film de aller fleste har hørt om. Men svært ofte blir det jo nettopp slik, at filmer man hører masse om blir liksom bare liggende der. Man titter bort på den av og til, og når folk prater om den sier man "jaja, den har jeg på DVD faktisk", men det faktum at man aldri har sett den nevner man ikke. Sånn har jeg det ofte. Akkurat nå tenker jeg på Leon. Den franske "vaskeren".

Tok mot og så den i går. Den var herlig! Natalie Portman serverer one linere som svært få 12åringer kan (men så er hun jo også Padmé). Tror nok flickan fra Kick Ass har fått litt inspirasjon her. Bare litt, for Natalie er far more åsåm.

Digge quotes fra filmen:

Natalie blir spurt om faren sin og svarer "He's not my father. He's my lover".

"I don't give a shit about sleeping, Leon. I want love, or death. That's it."



(Har heller aldri sett hele Stanley Kubricks 2001: a space odyssey. Akkurat den tror jeg blir spart i noen år til)